– Klarer ikke å tjene så mye penger hvis konkurransen er hard

Dagligvarekjedene pleier å vise til lave marginer når kritikken hagler. Det tallet sier veldig lite, mener Konkurransetilsynet. De har funnet «superprofitt».

Tirsdag morgen slapp Konkurransetilsynet en rapport om fortjenesten i dagligvarebransjen.

Konklusjonen: Lønnsomheten for flere av aktørene er betydelig høyere enn det en skulle forvente.

– Vi synes det er interessant at vi finner så høy avkastning i så store deler av dagligvaremarkedet, sier Magnus Friis Reitan i Konkurransetilsynet til E24.

– Sier lite

Når dagligvarekjedene blir kritisert for at matprisene øker, viser de som regel til lave marginer. Altså at de sitter igjen med en relativt liten andel av alle pengene de får inn.

– Dette med å se bare på marginene, det sier lite om konkurransen, sier Friis Reitan (ingen relasjon til Rema-Reitan).

Tallet blir mer relevant om man regner inn hvor mye bedriften har trengt å investere, sier han.

– Si at du bare har en utsalgsdisk og at du gjør nesten ikke noe arbeid utover å kjøpe varer inn og selge dem videre. Da kan du ikke forvente å ha en høy margin, men du kan likevel tjene veldig godt i forhold til det du trenger å investere.

Derfor har Konkurransetilsynet valgt å fokusere på avkastningen på midlene som er bundet opp i driften. Altså hvor mye man får igjen for investeringer i butikker, lastebiler, lagerlokaler og så videre.

Dette tallet er gjennomgående høyere enn man skulle vente, ifølge tilsynet.

Superprofitt

De har sammenlignet selskapenes avkastning med det de beregner at vil være bransjenes krav om avkastning.

Dette kravet tar utgangspunkt i at et selskap må forvente å tjene mer på egen drift enn det ville gjort ved å sette pengene i en aksjeportefølje med tilsvarende risiko.

Tjener man mer enn avkastningskravet, brukes gjerne begrepet «superprofitt». Et marked med hardere konkurranse gjør det vanskelig å ta ut superprofitt.

Til denne rapporten har Konkurransetilsynet studert både leverandørerleverandørerSelskaper som produserer og selger mat, drikke og andre dagligvarer til butikkjedene. Eksempler på store leverandører er Tine, Nortura, Orkla, Ringnes og Mills. , grossister grossister Et selskap som driver videresalg av varer uten å bearbeide dem. Dagligvarekjedene eier hver sin grossist. De kjøper inn i store kvanta, samler dem på et sentrallager, og sender dem ut til den enkelte butikk. og detaljisterdetaljisterButikkleddet som selger til forbruker. Konkurransetilsynet har analysert Norgesgruppen, Rema-eier Reitan og Coop. De står for det meste av alt salg innenfor det tradisjonelle dagligvaremarkedet. .

Blant utvalgets leverandører skriver tilsynet at de fleste har en avkastning som er «betydelig høyere enn det estimerte avkastningskravet». Med andre ord: En vesentlig andel av driftsresultatet er superprofitt.

Det samme gjelder for enkelte av aktørene blant dagligvarekjedene, skriver tilsynet.

– Dette støtter opp under vår bekymring om at konkurransen i dagligvarebransjen ikke er god. Man klarer ikke å tjene så mye penger, utover normalavkastning, hvis man disiplineres av hard konkurranse, sier Friis Reitan.

Grossistene, som eies av dagligvarekjedene, har på sin side lite superprofitt, ifølge tilsynet.

Friis Reitan sier at de ikke kan gå i deltalj om enkeltselskaper. Blant annet fordi analysen bygger på tall som ikke er offentlige.

Overtar stafettpinnen

Rapporten som Konkurransetilsynet har laget er den første av to som handler om lønnsomheten i dagligvarebransjen.

Den neste vil handle om ulike produkter. Oppdraget er gitt dem fra regjeringen.

Å finne ut «hvor pengene blir av» står på tipunktsplanen over dagligvaretiltak som Cecilie Myrseth nå har overtatt fra Jan Christian Vestre (begge Ap).

Til E24 sier hun at hun akter å følge opp forgjengerens arbeid.

– Jeg er bekymret for konkurransen i bransjen. Det er få og veldig store aktører. Dette er noe Vestre jobbet mye med, og det er en stafettpinne jeg har tenkt å overta.

Hvordan rapporten skal følges opp må hun komme tilbake til etter å ha satt seg grundig inn i den, sier Myrseth.

Samtidig jobber Næringsdepartementet med noen ikke-avsluttede saker fra tipunktsplanen. Det første er et såkalt markedsetterforskningsverktøy, som gir Konkurransetilsynet mer makt.

Det andre er et forslag om å forby visse former for prisdiskriminering.

Myrseth forteller at førstnevnte tiltak ligger nærmest i tid. Departementet har ambisjon om å legge frem et forslag før sommeren.