Økonom før rentemøte i USA: – Ikke noe hastverk

Troen på rentekutt blir mindre og mindre.

Den amerikanske prisveksten har begynt å peke i feil retning igjen, mens arbeidsmarkedet og økonomien fortsatt er sterkt.

Det er bakteppet sentralbanksjef Jerome Powell har med seg inn i dagens rentemøte hos USAs sentralbank, Federal Reserve (Fed).

Ingen venter at det kommer noe rentekutt når beslutningen legges frem onsdag kveld, og det legges heller ikke frem nye prognoser for renten og økonomien. Dermed «koker det ned til pressekonferansen» som Powell holder i etterkant, påpeker Knut A. Magnussen, seniorøkonom i DNB Markets.

– Jeg tror Powell i større grad kommer til å måtte innrømme at inflasjonen er høyere enn de ønsker. Det er nå en litt lengre vei å gå før Fed er overbevist, men jeg tror ikke han kommer til å være veldig spesifikk på tidspunktet eller hvor mye renten kan komme til å settes ned, sier Magnussen til E24.

Han omtaler møtet som en «mellomstasjon på vei mot juni».

Amanda Sundström, fungerende sjefstrateg i SEB, mener sentralbanksjefen tidligere har vært mer duetedueteDue og hauk brukes for å beskrive ulike tilnærminger til rentesetting og sentralbankpolitikk. Duer heller mot lavere rente og kutt, mens hauker heller mot høyere rente og hevinger. og optimistisk i sine uttalelser.

– I pressemeldingen kommer vi til å se en ganske uforandret ordbruk, men jeg tror at Powell selv kommer til å svare mer haukete nå.

– Ikke noe hastverk

Høy prisvekst er hovedgrunn til at renten i USA ble satt raskt opp til intervallet 5,25–5,50 prosent. Der har den ligget siden i fjor sommer.

Inflasjonen har roet seg mye fra toppen for snaut fem år siden, men i det siste har nedgangen stoppet opp på et betydelig høyere nivå enn sentralbankens inflasjonsmål om to prosent.

I mars klatret KPI-inflasjonen til 3,5 prosent og PCE-inflasjonen til 2,7 prosent, mens kjerneinflasjonen i begge tilfeller lå på samme nivå som måneden før.

Arbeidsmarkedet leverer fortsatt lav ledighet og sterkere jobbvekst enn ventet.

– Nå som inflasjonen heller er på vei opp igjen, og resten av økonomien går bra, er det ikke noe hastverk. Fed tror rentenivået er innstrammende, at det vil virke, men kan være det blir en lengre prosess enn man trodde, sier Magnussen.

Mindre tro på rentekutt

Den økonomiske utviklingen har bidratt til at troen på rentekutt i USA har blitt kraftig redusert de siste månedene.

Markedet priser nå bare inn ett rentekutt fullt ut i 2024, og en viss sjanse for et andre. Rundt nyttår trodde man på hele seks kutt i år. Det prises inn om lag 60 prosent sjanse for at det første rentekuttet kommer i september.

Da sentralbanken sist kom med prognoser i mars, anslo Fed-medlemmene at det blir tre rentekutt i år.

Magnussen i DNB Markets og Sundström i SEB har to 2024-kutt fra Fed i sine prognoser, ett i september og ett i desember.

– Men vi er avhengige av å få overraskelser på nedsiden for inflasjon for at det skal skje. Vi må begynne å se at det ikke er en akselerasjon, og arbeidsmarkedet må komme mer i balanse, sier Sundström.

Påvirker Norge

Hva som skjer med renten i viktige økonomier som USA og eurosonen påvirker også Norges Bank og rentesettingen her hjemme. Det handler blant annet om at kronekursen, som er på svake nivåer, påvirkes av renter og renteforventninger.

Mange venter at Den europeiske sentralbanken (ESB) kutter renten i juni.

Magnussen tror USA og dollaren betyr mer nå enn tidligere.

– Med reprisingen av renten har dollaren styrket seg. Det ser ut som det har ganske stor effekt på valutamarkedet, forklarer han.

Sundström anerkjenner også at kronekursen er en «stor hodepine for Norges Bank», og hun mener den norsk sentralbanken akkurat som den amerikanske nå kan vente og se. SEB-strategen peker likevel på ESB som viktigst for Norge nå.

– Men det forutsetter at inflasjonsutsiktene fortsetter å se bra ut i Norge.