Hvorfor ble ikke pengestrømmene stanset?

Hvor prioritert er egentlig kampen mot hvitvasking? Via Jessheim strømmet mistenkelige penger. Men kontrollen sviktet.

Hvitvasking går rett i kjernen av kriminalitet. Narkosalget, korrupsjonen eller underslaget må integreres i den legale økonomien.

Først når skitne penger er vasket rene, er de fullt anvendbare for bakmennene. Først da kan forbrytelsen stemples som en ubetinget umoralsk suksess.

Kriminelles jubel kan stanses. Men da må vi følge pengene. Ledd for ledd. Tilbake til opphavet. Og frem til endestasjonen.

VG avslører nå en grensesprengende og kreativ pengeflyt. Ledet den også en tilsynelatende helt normal norsk bedrift rett inn i en av norgeshistoriens største hvitvaskingsoperasjoner?

Telefonselgere i selskapet Windmill på Jessheim har humanitære organisasjoner som Redningsselskapet på kundelisten.

Men i kulissene har en tidligere slovakisk partitopp, Viktor Stromček, tatt kontroll. Og sluset rundt 90 millioner kroner fra Dubai gjennom Windmill.

VG har ettergått avtalene gjennom intervjuer og dokumenter fra selskapsregistre i flere land. Og VG kan nå avsløre at flere avtaler er oppdiktede. Papirene som skal forklare mye av pengenes opphav, er fiktive.

Deler av pengene har dessuten gått videre til luksuriøse villaer på Frankrikes beste solkyst. Via en kreativ serie lånetransaksjoner i minst fire land. VG kan også dokumentere hvordan et lignende mønster gjentar seg for et annet huskjøp.

Eksperter på internasjonal hvitvasking gjenkjenner mønsteret fra klassiske hvitvaskingsoperasjoner. Men de kyndige kan ikke definitivt konkludere med kriminalitet. De involverte selv bedyrer også sin uskyld.

Selskapets ledelse sier de mener det ikke er snakk om hvitvasking og at selskapet har tatt alle forholdsregler. Stromček sier banker og advokatfirmaer gjentatte ganger har sjekket ham, uten å finne noe galt.

Samtidig har VG også funnet intrikate investeringer via skallselskaper, og flere løse tråder.

VGs avsløring er også en beretning om sviktende kontroll. En bank og to advokatfirmaer ble involvert før Windmill tok imot de utenlandske pengene. Det endte også med et Økokrim-varsel.

Men alarmen ble ikke forfulgt i mål. Anti-hvitvaskingsforsøkene strandet.

Og bildet er større. Altfor ofte makter ikke myndighetene å følge opp varsler fra bankers og advokaters anti-hvitvaskingsarbeid. Selv om rapporterte mistenkelige transaksjoner stiger, holder antallet etterforskede saker seg lavt.

Det legger heller ikke regjeringen skjul på i en fersk stortingsmelding om bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

I det minste kan nye EU-krav hjelpe. Her kommer flere grep og regler mot de illegale pengestrømmene. Og regjeringen skriver rett ut at den gjerne vil innføre den kommende anti-hvitvaskingspakken. Det vil også føre til «en rekke nye plikter og økt arbeidsbelastning for Finanstilsynet og [..] Økokrim».

Åpenbart må da også organer som Økokrim få flere ressurser. Og vi må endevende verktøykassen. Hvilke incentiver, krav og kompetanse kan gi ny fart i privat og offentlig anti-hvitvaskingsarbeid?

Straffenivået bør også opp. Nå straffes mye kriminalitet langt hardere. Det gir et uheldig signal. Også hvitvasking kan avle mer vold og flere underslag. Et pengebeslag kan ramme kriminelle vel så hardt som et narkobeslag.

Klarer vi ikke å stanse og avdekke renvaskingen av svarte penger, kveler vi kort og godt ikke motoren i global organisert kriminalitet.

Her står også norske bedrifters omdømme i spill. Norge har en solid økonomi og et ry som pålitelig. Da blir vi også en attraktiv stat å hvitvaske gjennom.

Neste land i pengeflyten kan bli beroliget av det som tilsynelatende er norske penger.

Inntil videre. Internasjonalt har alt Norge tidligere høstet noe kritikk for pengejakten. Et eventuelt stempel som en frihavn for globale nettverks kreative hvitvasking må vi for alt i verden unngå.

Da må vi følge pengene langt bedre enn i dag. Fra start til mål.

Flere kommentarer: