Brudd i lønnsforhandlingene i staten

Kravet fra fagforeningene har vært økt kjøpekraft. Samtidig er man uenige om arbeidstagerne i staten skal dekkes av én eller to avtaler.

Alle de fire fagforeningene som møter staten i lønnsoppgjøret har brutt forhandlingene tirsdag ettermiddag. Det opplyser Akademikerne Stat, Unio Stat, LO Stat og YS Stat i hver sine pressemeldinger.

Neste steg er dermed megling hos Riksmekleren.

– Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på en avtale. Det kunne vi ikke være med på, derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat i en pressemelding.

Striden om det skal være en eller to hovedtariffavtaler for arbeidstagerne i staten var ventet å bli helt sentralt under årets forhandlinger.

I tillegg har det klare kravet fra hele arbeidstagersiden vært økt kjøpekraft.

– Det ble brudd fordi staten ikke var villig til å legge nok penger på bordet, sier Unio stats forhandlingsleder Guro Lind.

– Vi sto for langt fra hverandre, og da var det ikke noe poeng i å fortsette, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål, sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Staten: – Skuffet

Partene skal nå møtes hos Riksmekleren 2. mai.

Meglingsfristen er 23. mai, og det kan dermed bli streik fra fredag 24. mai. Det vil i så fall være den første streiken i statsoppgjøret siden 2012.

Oppgjøret i staten omfatter rundt 165.000 ansatte.

Karianne Tung, digitaliserings- og forvaltningsminister (Ap) sier de er skuffet over at det ikke var mulig å komme frem til en løsning.

– For staten har det vært viktig at partene kan bli enige om en felles hovedtariffavtale, og at vi holder oss innenfor frontfagsrammen.

Økt kjøpekraft

Økt kjøpekraft, at lønnsøkning skal gi folk mer å rutte med selv når man tar høyde for prisveksten, har vært det sentrale kravet for arbeidstagerne i år.

– Den totale økonomiske rammen er ikke god nok, og staten har ikke vist vilje til å komme Unios krav i møte. Det er synd staten ikke vil gjøre mer for å ta vare på sine ansatte med høyere utdanning, når vi vet at statlige virksomheter nettopp sliter med å rekruttere og beholde slike ansatte, sier Guro Lind i Unio.

Det viktige frontfagsoppgjøret, som legger grunnlaget for de påfølgende oppgjørene, landet på en ramme på 5,2 prosent.

Prisveksten er av flere anslått til å lande på rundt fire prosent i år. TBU har spådd at den vil komme på 4,1 prosent, mens Norges Bank og SSB begge tror prisveksten blir litt lavere enn det.

LO Stat skriver at det var opptatt av å få på plass et stort generelt tillegg til alle.

– All erfaring viser at det er gjennom et størst mulig sentralt tillegg vi oppnår den beste og mest rettferdige fordelingen. Statens ønske er derimot at mye av lønnsmassen skal forhandles om lokalt. Det gir ikke mindre, men større ulikhet. Det kunne vi ikke godta, sier Aas i LO Stat.

Én eller to avtaler

Akademikerne har hatt en egen hovedtariffavtale i statsoppgjøret siden 2016. I 2022 brøt også Unio ut av samarbeidet med LO og YS, og sluttet seg heller til Akademikernes avtale. Derfor er det nå to jevnstore hovedtariffavtaler i staten.

Både staten og de to andre fagforeningene LO og YS ønsker derimot at det skal være én avtale.

Akademikerne har truet med streik dersom motparten prøver å tvinge igjennom at det skal være én felles tariffavtale. Avtalen til Unio og Akademikerne innebærer blant annet at alle lønnstillegg skal fordeles lokalt ved den enkelte virksomhet.

– Statens tilbud til avtalemodell står langt ifra den avtalen vi har i dag, tilbudet inneholder flere elementer som vi ikke kan akseptere, sier Tønnessen Nordli om statens tilbud, sier Tønnessen Nordli i Akademikerne.

Unio stats forhandlingsleder, Guro Lind, mener staten gikk inn med feil fokus.

– I stedet for å ta tak i de reelle utfordringene i staten, har statens hovedfokus vært å samle alle fire hovedsammenslutninger på en felles tariffavtale. Men statens tilbud i forhandlingene gir ingen forbedringer for Unios medlemmer, og da måtte det bli brudd.

LO Stat mener det er svært uheldig at man ikke har lik hovedtariffavtale for statsansatte.

– Vi som parter må ta ansvar for at alle statsansatte blir ivaretatt på en god måte. Slik situasjonen er nå, blir lønnsutviklingen i mange tilfeller vilkårlig og urettferdig, sier Egil André Aas.

YS Stat-leder Jens B. Jahren trekker frem de mener at man «står sterkere sammen, ønsker å finne løsninger som ivaretar alle gruppene i fellesskap».